For å få ut følelser?

Dette er jo ikke akkurat en veldig oppdatert blogg det her nei. Men en ting som er greit med det er at jeg vet ingen leser den så jeg kan bruke den til å "dele" ting jeg føler. Altså med meg selv. Eller hvis det skulle være noen som stakk innom, så deler jeg det med de få heldige. Whatever, nå babler jeg. But who cares, mwahah, jeg skriver bare til meg selv! Mwahaha... ha.. ha.. Ja.. 

I det siste har ting gått ganske rett ned, kan man si. Humøret er på bånn, jeg føler ikke jeg klarer noen ting og alt er bare stress. Og på grunn av alt dette så glemmer jeg de som er viktige i livet mitt. Jeg glemmer rett og slett å ta kontakt, og når jeg først gjør det så blir det en slags klein stemning pga at vi ikke har snakka på lenge osv. En skikkelig klein greie er at ja.. Eksen min og jeg har det mest merkelige vennskapet noen gang. (Or nah). Han prøver å slette meg fra alle sosiale medier for å komme over meg, mens jeg vil egentlig bare ha vennskapet som vi hadde, så jeg bare maser på han hele tiden og gjør livet hans enda verre... Wow, jeg er fæl. 

Jeg hadde en opplevelse her om dagen. Den var... Kjempehyggelig (contains lots of sarcasm). Det var jo bursdagen min da, og det gikk jo vel og bra. Kjæresten min (Benjamin) ga meg roser og den beste kosegenseren jeg vet om! Og bare det å kunne våkne opp med at han var en av de første ansiktene jeg så var bare helt fantastisk. Det var bare det at ut over kvelden begynte jeg å føle meg, jeg vet ikke. Hormonell? Ihvertfall kan jeg si veldig, veldig deppa. Benjamin tok meg med inn i bilen for å trøste meg and so. Jeg fikk jo etterhvert nervesammenbrudd eller noe. Inni hodet mitt slo jeg alt jeg kunne i døra på bilen, jeg slang meg selv ned på bakken og ble liggende, jeg gjorde alt kroppen min klarte å gjøre skade med i hodet. Men der jeg satt klarte jeg bare å gråte. Det kunne jo blitt bedre mye fortere hvis jeg kunne få lov til å sove i armene til Benjamin, men hallo, på et kristent arrangement må dem jo bare blande seg inn i privatlivet til alle sammen og forby det å sove sammen gutt og jente. Selv om vi er over 18. WAHAAY! (sarcasm going on again). 

En ting som faktisk gjør dagene mine nå er Benjamin. Vi kan være rare sammen. Vi har samme tro. Vi tenker helt likt. Og han er den eneste som virkelig kan få meg til å tenke på annet. Det er vel det forelske er. Er så glad jeg har funnet han. Ellers vet jeg ikke hvor mye lenger ned jeg hadde vært. Jeg føler jeg klarer meg såvidt nå til og med. So I got that going for me, which is good.

Ingen kommentarer


Skriv en ny kommentar