Jeg blir så sliten ...

Vet dere hva som føles nedtrykkende? Å bli avbrutt. Og det føles ikke bare, det ER nedtrykkende. Man skal si noe, flere følger med på deg. For eksempel så forteller du om hvordan situasjonen din er hjemme, eller hva du tenker om homofili, eller hva din trosretning er, så er det en eller flere som er så gira på å si sin egen mening eller fortelle om noe "dritkult" som nettopp hendte dem. 

Jeg mener... Samfunnet i dag har blitt så selvsentrert. Alt handler om at "Jeg skal få sagt det jeg mener!" Og hvis man ikke får gjort det med denne "vanlige, rolige samtalestemmen" skal man heve stemmen bare mer og mer til alle rundt seg har gitt oppmerksomheten sin til denne personen. Jeg vet det er litt teit å skrive "I'm I the only one who ..." men det er bare for å understreke poenget mitt med at det er veldig få som faktisk praktiserer dette: Er jeg virkelig den eneste som tar hensyn til at hvis noen prater til meg eller meg og andre så skal jeg faktisk holde kjeft? Man skal faktisk ikke bare holde kjeft, men følge med. Og få det med seg. 

Dette samfunnet gir ikke andre mulighet til å vise hvem man er, vise sine talenter og hvor mye godt som faktisk ligger i hjertene sine. For hver gang noen prøver å vise det er det noen som sier eller gir uttrykk for disse kommentarene: Du skryter! Du er ikke god nok! Jeg bryr meg ikke! Jeg har nok med meg selv! Jeg har en vanskelig tid nå så jeg har ikke rom for hva du har på hjertet!

Synes du den siste ikke var rimelig i forhold til det jeg snakke om? Det synes jeg. Det at man har en dårlig dag eller dårlig periode synes jeg ikke skal være noen grunn for å ikke vise et annet menneske kjærlighet. Bare denne irriterte, frustrerte holdningen man får når man har en dårlig dag er hensynsløs mot personer som er rundt deg.

Tenk over dette, vær så snill. Dere gjør mennesker en stor tjeneste.

Én kommentar


Marie-Madelen Bekken
-18.12.2014 kl:15:48


Jeg forstår hva du snakker om. Det er både respekløst og ufyselig

Skriv en ny kommentar